Kollektivkrisepakken gir sikring av rutetilbudet i Vestfold og Telemark

Publisert av: marit.nagel.ronningen Publisert: 26. januar 2022
Oppdatert: 26. januar 2022
Lesetid: ca. 2 min

Kollektivkrisepakken mer enn dobles etter SVs forhandlinger med regjeringen: Dette gir sikring i en usikker tid, sier Ådne Naper, gruppeleder for SV i fylkestinget. 

I Vestfold og Telemark fylkeskommune har det vært usikkerhet om evnen til å opprettholde kollektivtilbudet under pandemien. I tillegg har spørsmålet om oppdeling skapt nye bekymringer for kostnader.  

«Dette gir oss sikring i en usikker tid i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tjenestetilbudet må være prioritert nummer en, og kollektivtilbudet spesielt har stor betydning for innbyggerne våre», sier Ådne Naper, gruppeleder for SV i fylkestinget.  

«Vi må unngå rutekutt og en negativ spiral i kollektivtrafikken. Derfor er vi veldig fornøyde med at SV fikk med regjeringen på dette i forhandlingene», sier Grete Wold, stortingsrepresentant for SV fra Vestfold.  

Bakgrunn: 
Regjeringen la fram en kollektivkrisepakke på 600 millioner kroner (i tillegg til 250 millioner SV fikk forhandla fram i fjorårets budsjett). Mange fylkeskommuner og kollektivselskaper hadde planene klare for rutekutt dersom det ikke kom flere penger på bordet. Nå har SV fått gjennomslag for å mer enn doble krisestøtten, og å utvide ordningen fra mars til 1. august. I tillegg skal regjeringen vurdere ytterligere behov for krisestøtte i forbindelse med revidert budsjett.  

Hva har blitt forhandlet fram: 
880 millioner kroner ekstra i kollektivkrisestøtte. Pengene skal kompensere fylkeskommunene for tapte billettinntekter som følge av passasjernedgangen for å unngå rutekutt.

I tillegg har SV fått gjennomslag for følgende forslag:  

Dette er viktig fordi:  
Erfaringene fra høsten 2021 viser at det tar tid før kollektivtransporten tar seg opp igjen etter en langvarig periode med nedstengning og smitteverntiltak. Derfor var det viktig å øke og utvide regjeringens forslag til krisepakke for å unngå rutekutt og en negativ spiral i kollektivtransporten. Dersom fylkeskommunene ikke hadde fått mer langvarig kompensasjon ville færre reisende ført til reduserte billettinntekter, og tvunget kommunene til å kutte i rutetilbudet for å få endene til å møtes. Det ville igjen ført til et dårligere kollektivtilbud og færre reisende, og en negativ spiral for kollektivtransporten. En varig nedgang i kollektivtransporten vil innebære økte klimagassutslipp, mer kø, økt arealkonflikt i byene, mer luftforurensning, mer plastforurensning, mer støy osv. For ikke å snakke om vil det være katastrofalt for alle de som jobber i kollektivtransporten i dag, der vil flere miste jobbene sine. Og alle de som er avhengig av å reise kollektiv, spesielt unge, eldre og de med lav inntekt.